Neo-tulipan - Tulipa didieri - 1 stk

"Tulipa didieri skiller seg ut med slanke, mørkt rosarøde blomster, lange spisse kronblad og et nesten svart øye i sentrum."   Tulipa didieri Antall løk i pakken: 1 stk Høyde: ca. 40–50 cm Blomsterfarge: mørk rosarød Blomstringstid: mai Leggedybde: ca. 8–10 cm Avstand: ca. 10 cm Plassering: sol Naturalisering: kan komme igjen på et godt, veldrenert voksested Hardførhet: H6   Tulipa didieri skiller seg ut med slanke, mørkt rosarøde blomster, lange spisse kronblad og et nesten svart øye i sentrum. Knoppene er smale og spisse, og når blomsten åpner seg kan de lange kronbladene bøye seg lett utover. I bunnen av blomsten sitter en nesten svart flekk med en lys, nærmest hvit kant som gir en vakker kontrast til den rosarøde blomsten. Dette er en av de klassiske neo-tulipanene fra Savoie i de franske Alpene. Tulipa didieri ble beskrevet som egen art av den franske botanikeren Alexis Jordan i 1846 og var en av de første neo-tulipanene som fikk sitt eget botaniske navn. Den er særlig knyttet til Maurienne-dalen i Savoie. I dag regner mange botanikere den som en gammel form innen Tulipa gesneriana , men det historiske navnet didieri lever videre og forteller historien om denne helt spesielle lokale tulipanen. Vi synes slike tulipaner er så spesielle at de fortjener en plass hvor de kan studeres på nært hold. Legg den gjerne i et solrikt, veldrenert bed, i en grushage eller sammen med andre historiske og botaniske tulipaner. Den passer særlig godt i hager hvor plantenes historie er like viktig som selve blomstringen. Legg løkene om høsten i veldrenert jord på en solrik plass. Etter blomstring bør bladverket få visne naturlig ned slik at næringen går tilbake til løken. På et varmt og veldrenert voksested kan løkene bli stående og blomstre igjen i årene som kommer.   Slik legger du blomsterløk Blomsterløk legges om høsten før bakken fryser. Velg et voksested med god drenering, siden de fleste blomsterløk ikke trives stående i våt jord gjennom vinteren. En god tommelfingerregel er å legge løken omtrent tre til fire ganger så dypt som løkens egen høyde. Legg løken med den spisse enden opp. Etter legging fylles jorden tilbake og vannes dersom jorden er tørr. La bladverket få visne naturlig etter blomstring. Det er gjennom bladene løken samler energi til neste års blomstring.