Historisk tulipan 'La Joyeuse' - 1 stk

«Tulipan 'La Joyeuse' er en historisk Breeder-tulipan fra 1863 med store, elegante blomster i en nesten ubestemmelig blanding av gammelrosa, blek lilla og sølvaktige toner. Fargen blir lysere mot kanten av kronbladene, og når blomsten åpner seg kan vi ane et lite skjær av gult – som om noen har blandet fargen direkte på kronbladene.»   Tulipa 'La Joyeuse' Introduksjonsår: 1863 Foredler: Ukjent Gruppe: Historisk Breeder-tulipan Høyde: ca. 45–55 cm Blomsterfarge: Lys lilla til gammelrosa med blekere kanter og et skjær av gult Blomstringstid: Mai, sen Vokseplass: Sol Leggeavstand: 10 cm Leggedybde: 10–15 cm Bruksområde: Historiske hager og samlinger Hardførhet: H6   'La Joyeuse' har en av disse fargene som nesten nekter å la seg beskrive med ett ord. Blomstene går i myke toner av blek lilla og gammelrosa, med lysere kanter på kronbladene og et forsiktig skjær av gult. Etter hvert som blomsten utvikler seg blir fargene enda mykere, og resultatet kan nesten minne om en gammel akvarell hvor nyansene har fått flyte inn i hverandre. Det er nettopp slike farger som gjør de historiske Breeder-tulipanene så fascinerende. De ble kalt ensfargede tulipaner, men det betyr slett ikke at fargene var enkle. Her finner vi bronse, mahogni, purpur, brunt, gammelrosa og alle mulige nyanser imellom. 'La Joyeuse' er et nydelig eksempel – jo lenger vi ser på blomsten, desto vanskeligere blir det egentlig å bestemme hvilken farge den har. Sorten stammer fra 1863, en periode da Breeder-tulipanene sto sterkt. Disse robuste, ofte høyvokste tulipanene ble dyrket både for hagene og som snittblomster, og det fantes en gang et enormt mangfold av sorter og farger. I dag er bare en liten del av dette gamle sortimentet bevart. 'La Joyeuse' var en av dem som klarte seg. Vi finner den blant annet beskrevet i en amerikansk løkkatalog fra 1919, mer enn femti år etter introduksjonen. Allerede den gangen forsøkte man å sette ord på den spesielle fargen – sølvgrå med et skjær av lilla – så vi er tydeligvis ikke de første som har hatt problemer med å bestemme oss. Navnet er fransk og kan oversettes med «den glade» eller «den muntre». Vi vet ikke om det var akkurat dette den som ga tulipanen navnet hadde i tankene, men La Joyeuse er i alle fall et navn som passer godt til en blomst med et så mildt og levende fargespill. Og den blir fortsatt verdsatt nettopp for disse nyansene. Den britiske hagedesigneren Arne Maynard dyrker 'La Joyeuse' sammen med flere av de sjeldne historiske Breeder-tulipanene, og i samlingen hans kommer det tydelig frem hvor forskjellige de gamle sortene kunne være – fra mørkt purpurbrunt til de bleke, nesten vannfargede nyansene hos 'La Joyeuse'. Det er kanskje det fineste med denne tulipanen. Den trenger ikke striper, flammer eller spektakulære tegninger for å fange oppmerksomheten. Fargen er nok. Og den samme litt ubestemmelige gammelrosa og lavendelfargede blomsten som noen falt for i 1863, dyrker vi fremdeles mer enn 160 år senere.   I hagen 'La Joyeuse' blir omkring 45–55 cm høy og blomstrer sent på våren. Gi den gjerne en egen plass på et solrikt og veldrenert voksested, hvor de sarte fargeskiftene kan studeres på nært hold. Dette er først og fremst en historisk samlertulipan. La bladverket visne helt ned etter blomstring slik at næringen får gå tilbake til løken.   Dyrk tulipanhistorien Løkene våre kommer fra Hortus Bulborum i Nederland, en unik levende samling som arbeider for å bevare gamle og historiske blomsterløksorter som ellers står i fare for å forsvinne. Når du legger en av disse sjeldne tulipanene, legger du derfor ikke bare en vakker blomst. Du tar imot en plante som mennesker før deg har dyrket, tatt vare på og gitt videre – i noen tilfeller gjennom flere hundre år. Når tulipanene får blomstre videre i hagene våre, blir de en levende forbindelse mellom fortidens og dagens hageeiere. Du dyrker ikke bare en tulipan – du er med på å dyrke tulipanhistorien videre.   Slik legger du tulipanløk Legg løken omtrent 10–15 cm dypt i veldrenert jord på et solrikt voksested. Har du flere løk, kan de legges med omtrent 10 cm avstand. God drenering er viktig, særlig dersom løken skal bli stående i bakken gjennom sommeren. La bladverket visne helt ned etter blomstring slik at næringen får gå tilbake til løken.