Iris magnifica 'Alba' - 1 stk

"Iris magnifica 'Alba' er en sjelden og utsøkt Juno-iris med store, rent hvite blomster som lyser opp vårhagen med en nesten porselensaktig eleganse. Den kraftige veksten, de brede blågrønne bladene og de imponerende blomstene gjør den til en av de mest spektakulære løkplantene for steinbed og solrike rabatter."   Iris magnifica 'Alba' Løkstørrelse: 8/+ cm Høyde: 40–60 cm Blomsterfarge: Hvit med svakt gule tegninger Blomstringstid: April–mai Vokseplass: Sol Planteavstand: 15 cm Bruksområde: Steinbed, grusbed, opphøyde bed og alpinhage Hardførhet: H5   Iris magnifica 'Alba' Iris magnifica 'Alba' utvikler kraftige blomsterstengler med flere store, rent hvite blomster som sitter tett langs stengelen. De hengende kronbladene har diskrete gule tegninger ved blomstens svelg, mens de brede, blågrønne bladene danner en vakker ramme rundt blomstringen. Den lyse blomsterfargen gir sorten et elegant og nesten skulpturelt uttrykk. 'Arten Iris magnifica vokser naturlig i fjellområdene i Usbekistan, hvor den trives på tørre, steinete skråninger med utmerket drenering. 'Alba' er en sjelden hvit seleksjon som bevarer artens imponerende vekstkraft og blomsterstørrelse, men tilfører en helt egen eleganse gjennom den rene blomsterfargen. Iris magnifica 'Alba' er vakker sammen med botaniske tulipaner (Tulipa), prydløk (Allium), keiserkrone (Fritillaria imperialis), lave prydgress og sølvbladede stauder. Vi foreslår også å plante den sammen med blåblomstrende Juno-iriser eller mørke tulipaner, hvor de hvite blomstene skaper en vakker kontrast. Juno-iriser trives best på en varm og solrik vokseplass i veldrenert jord. De misliker vinterfuktighet og passer derfor spesielt godt i steinbed, grusbed eller opphøyde bed. Når de får gode vekstforhold, kommer de trofast tilbake og utvikler stadig kraftigere blomsterstengler.   Slik planter du blomsterløk Plant løkene med 15 cm avstand. En god tommelfingerregel er at løken plantes i en dybde som tilsvarer to til tre ganger løkens høyde. Spre de kjøttfulle røttene forsiktig utover ved planting, slik at de ikke brekker. Juno-iriser trives best i veldrenert jord på en varm og solrik vokseplass. Har du tung jord, anbefaler vi å blande inn grus eller plante løkene i et opphøyd bed. La bladverket visne ned naturlig etter blomstring, slik at løken får lagret energi til neste års vekst. Juno-iriser – vårens skjulte skatter De fleste kjenner skjeggiris og sibiriris, men langt færre har oppdaget Juno-irisene. Det er synd, for dette er noen av de mest elegante og særpregede løkplantene vi kan dyrke. Med sine store blomster, arkitektoniske bladverk og fascinerende historie er de planter som vekker oppmerksomhet hver eneste vår. Juno-irisene vokser naturlig i fjellområdene i Sentral-Asia, blant annet i Usbekistan, Tadsjikistan og Afghanistan. Her lever de på tørre, steinete skråninger med kalde vintre og varme, tørre somre. Det forklarer også hva de trives med i hagen – en varm, solrik vokseplass og jord med svært god drenering. Det første som møter deg om våren, er det karakteristiske bladverket. De brede, blågrønne bladene sitter tett langs stengelen i to rekker og gir plantene et nesten skulpturelt uttrykk allerede før blomstring. Når de store blomstene åpner seg, er det lett å forstå hvorfor Juno-irisene regnes blant de mest spektakulære løkvekstene som finnes. Blomstene varierer i farger fra rent hvitt og mykt gult til blått og fiolett, ofte med vakre gule eller hvite tegninger på kronbladene. Flere blomster åpner seg etter hverandre langs stengelen, noe som gir en lengre blomstringstid enn mange andre vårblomstrende løkplanter. Til tross for sitt eksotiske utseende er Juno-irisene ikke vanskelige å lykkes med. Den viktigste forutsetningen er god drenering. De kjøttfulle røttene og løkene tåler dårlig å stå fuktig gjennom vinteren, men i steinbed, grusbed eller opphøyde bed trives de utmerket og kommer trofast tilbake år etter år. Vi synes Juno-irisene passer spesielt godt sammen med botaniske tulipaner, lave prydløk, keiserkroner og andre løkplanter som blomstrer om våren. De harmonerer også vakkert med sølvbladede stauder og lave prydgress, hvor den arkitektoniske vekstformen virkelig får komme til sin rett. Juno-irisene er kanskje ikke de mest kjente løkplantene, men nettopp derfor er de så spennende. De har en botanisk historie som strekker seg langt tilbake, en særegen skjønnhet og en eleganse som gjør at mange samlere regner dem blant de mest attraktive irisene av alle. Har du først plantet en Juno-iris, er det lett å forstå hvorfor så mange får lyst til å samle på dem.